«Jeg forstår at du ikke liker deg på skolen, men du får gjøre så godt du kan»
Øyvind Maroni, jobbspesialist Hadeland videregående skole
Frafall fra videregående opplæring viser at elever som ikke fullfører videregående opplæring klarer seg dårligere i arbeidsmarkedet enn dem som fullførte. Frafallselevene har større sannsynlighet for å være arbeidsledige, uføretrygdede, fengslede eller motta sosialhjelp enn medelevene som fullførte videregående. Sterkere relasjoner til arbeidslivet antas å kunne bidra til at flere elever fullfører den videregående opplæringen» Nifurapport om frafall i yrkesfagutdanningen. Som et tiltak for å redusere drop-out og hjelpe elever som sliter, har Hadeland videregående skole jobbspesialist blant sine ansatte. En viktig og spennende jobb som vi er nysgjerrige på så vi møter Øyvind Maroni for å få vite mer.
Fortell om jobben din HVGS
Jeg jobber med elever som ønsker hele eller deler av sin opplæring i bedrift. De som kommer til meg, har behov for tettere oppfølging i bedrift enn det lærer og bedrift kan tilby. Noen har allerede etablerte arbeidsforhold med praksis 1-2 dager i uka, og jeg kobles på hvis målet er å utvide denne. Andre trenger hjelp til finne ut hva de faktisk ønsker å utdanne seg til for deretter å finne bedrift. Ingen har like utfordringer, men alle har samme ønske og mål, få en utdanning. Som relativt fersk i gamet er det mye å skulle sette seg inn i, både det å være jobbspesialist og ha kunnskap om alle de muligheter som finnes ifh utdanningsløp. Derfor er det betryggende å være en del av ett større team på skolen. Elevtjenesten består av rådgivere, helsesykepleier, miljøkoordinator, PPT, OT og yrkesfagkoordinator. Jeg har tett samarbeid med alle får god hjelp av blant annet yrkesfagkoordinatoren med å finne gode løsninger for elevene.
Hvordan starter samarbeidet?
Skolen jobber etter en modell som kalles for IKO, som står for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Kort fortalt betyr det at ansatte som jobber med elever og har en bekymring eller utfordring med en elev melder det inn til Elevtjenesten der det kartlegges og vurderes hva behovet er ifh videre oppfølging. Ett av tiltakene kan da være jobbspesialist. Eleven blir presentert for tilbudet og kan selv velge om h*n vil takke ja eller ikke. Takker eleven ja, starter prosessen med å kartlegge hva ønske og målet til eleven er og deretter hva utfordringen er. Sammen med blir vi enig om veien videre og syr ett utdanningsløp der målet som oftest er fagbrev eller kompetansebevis. Parallelt med dette begynner jeg å jobbe med å finne og kontakte aktuelle bedrifter som eleven har gitt uttrykk for at h*n kan tenke seg å ha sin praksis eller læretid i. Jeg har hele veien tett dialog med kontaktlærer, evt foresatte og etter hvert bedriften eleven har sin praksis eller læretid i.
Hvordan finner du jobbene?
Jeg er mye på farten og drar enten på egenhånd til bedrifter, men også sammen med elever. Noen arbeidsgivere er opptatt av hva dette koster bedriften og er skeptiske, men de aller fleste er svært imøtekommende og positive. Mange arbeidsgivere kjenner til jobbspesialister og en del av metodikken, men færre til meg som kommer fra skolen og har en annen innfallsvinkel. Mitt ærend er ikke lønnet arbeid, men utdannelse som erstatning for skolen. Jeg kontakter bedrifter innen, helse, industri eller butikk alt etter hvilket ønske eleven har. Jeg prøver alltid å treffe elevens ønsker best mulig, ikke lærers eller foresattes ønsker og meninger.
En viktig del av jobben din er å følge opp elevene. Hvordan gjør du det?
Som et eksempel kan jeg fortelle om en elev som jeg var med på jobb 3 halve dager i uka. Målet var å gradvis distansere meg slik at han skulle bli trygg og selvstendig i jobben. Det kunne være at jeg gikk fra han i 10 min, eller jeg møtte han på morgenen og kom tilbake på slutten av dagen. Hvis han trengte meg, var jeg aldri mer enn en telefon unna.
Hvordan motiverer du elevene?
For å forstå hva som motiverer den enkelte elev må jeg bli godt kjent med eleven. Der tror jeg mine 14 år med erfaring som miljøarbeider på videregående skole kommer godt med. Men det er viktig å være klar over at dette er prosesser som tar tid. Tillit er viktig for elevene og mange har dessverre dårlige erfaringer. Jeg bruker tid på å bli kjent med deres interesser, hva som engasjerer og hva som motiverer dem. Deretter jobber vi med å se og forstå se sammenhengen mellom det som engasjerer og motiverer og veien videre mot elevens mål og ønske. Jeg tror det er viktig å sette seg mål, kortsiktige og langsiktige som skal føre frem til hovedmålet som ofte er kompetansebevis eller fagbrev. For mange, ser veien mot målet uoverkommelig ut før vi begynner, mitt mål er at de skal kunne se, forstå og oppleve at de er med på sin egen reise hele tiden. De skal vite hvor de står og hvor de skal, hva som er neste skritt og neste mål. For enkelte kan det å stå opp om morgenen være ett mål. Det blir lettere å oppnå når man vet at dagen inneholder noe man har lyst til å gjøre, noe man brenner for. Det er også viktig å gjøre elevene klar over at det vil gå opp å ned, vi vil oppleve større og mindre utfordringer på veien. Men de skal vite at vi står sammen om veien mot målet og at jeg er der for dem.
Har du et godt råd til de unge?
Det vil gå opp og ned og noen dager er det tungt. Men tør å kjenn på den følelsen, stå i det og ha troen på at i morgen blir det bedre. Lag en god dag.
